Søk etter opplysninger og biologisk familie i fødeland

 

 

Å begynne søken etter flere opplysninger om seg selv, eller biologisk slekt i fødeland vil fortone seg forskjellige ut fra hvilket land man er adoptert. I noen land er det et system for dette, men i de fleste landene kan dette bli en ressurs- og tidkrevende prosess.

Det hele starter med at den adopterte tar initiativ til dette. I Norge er det Bufdir som har det overordnete ansvaret for etteradopsjon. På hjemmesidene til Bufdir er det en egen seksjon som omhandler etteradopsjon. Hos Bufdir kan alle adopterte som er over 18 år få en kopi av sine adopsjonsdokumenter ved legitimering. Å se igjennom sine dokumenter som omhandler tiden før man kom til Norge er ofte en god start på prosessen å finne biologiske slektninger.

Informasjonen som ligger hos Bufdir om utenlandskadopterte, er oftest de samme dokumentene dokumentene som adoptivforeldrene mottok gjennom adopsjonsprosessen. Dersom biologisk familie har prøvd å kontakte barnet via norske myndigheter, eller adopsjonsorganisasjonen, vil informasjon om dette ligge her om en slik hendvendelse har kommet til Norge.

Lov om innsyn.

Det første man bør merke seg er hva norsk lov sier om adoptertes rettigheter til innsyn og søk av biologiske slektninger.

På Bufdir sine hjemmesider kan vi lese følgende:

«Alle adopsjoner som har vært gjennomført fra 1917 og frem til i dag er registrert i det sentrale adopsjonsregisteret.

Alle adopterte som har fylt 18 år har rett til å få kunnskap om sin biologiske bakgrunn. Opplysninger om adopsjon og biologisk opphav er strengt taushetsbelagt. Det er derfor bare deg som er adoptert som har rett til disse opplysningene.

Du behøver ikke å gi noen begrunnelse for hvorfor du ber om informasjon om din bakgrunn.

For utenlandsadopterte er det i tillegg en annen faktor som spiller sterkt inn. Selv om Norge har sine lover som gir adopterte sine rettigheter ved fylte 18 år, så må man i tillegg forholde seg til de lover som gjelder i landet man søker til. Norge kan altså ikke pålegge et annet land sine lover. Selv om man har rett til innsyn i Norge, er det ikke sikkert man har den samme rettigheten i opprinnelseslandet.

Det kan oppstå situasjoner der det er stor forskjell på hva man føler er riktig og ikke minst har krav på i motsetning til hvordan det juridiske rundt søk er regulert i praksis. Ved å formidle kunnskap om det juridiske så vel som det praktiske ved å søke etter biologiske slektninger håper vi å kunne gi søkeren et grunnlag i forståelsen av hva man kan forvente og hva som er praktisk mulig.