Fredag 27. august skrev professorene Fanny Duckert og Francisco Pons en artikkel i VG der de kritiserer både norske myndigheter og de norske adopsjonsforeningene. Verdens Barn mener professorene bommer grovt i sin analyse og viser mangelfull kunnskap om internasjonal adopsjon.

Det er et legitimt mål å jobbe for at flere barn, som trenger en ny familie, kan sikres oppvekst i en familie i Norge gjennom adopsjon. Men når Fanny Duckert og Francisco Pons anklager norske adopsjonsforeninger for å være amatørmessige, og hevder at det er manglende koordinering fra norske myndigheter som er årsaken til færre adopsjoner, viser det at de ikke har satt seg inn i hvordan internasjonale adopsjoner foregår.

Norge er et av de land i verden som adopterer flest barn i forhold til folketallet. Likevel mener vi at flere barn burde fått muligheten til å få en ny fremtid i Norge. Det er to hovedgrunner til at ikke flere barn blir adoptert til Norge:

Ikke mulig i barnas opprinnelsesland
Mange land tillater ikke adopsjon. I andre land er det mangelfull eller fraværende lovgivning som sikrer at barnet reelt har behov for et nytt hjem, og ikke er offer for menneskehandel.

Useriøse aktører
Vårt største problem er at på verdensbasis i dag opererer enkelte land og enkelte organisasjoner utenfor de internasjonale spillereglene for hvordan adopsjon skal foregå. Et felles trekk for de landene der antall barn til adopsjon har økt, er at det ikke er en tilfredsstillende kontroll over at adopsjonene skjer på en etisk forsvarlig måte.

Seriøse organisasjoner og land, som Norge, blir “utkonkurrert” av mindre seriøse aktører som arbeider under helt andre betingelser.

Internasjonale adopsjoner må følge noen spilleregler for å sikre barn mot overgrep. En adopsjon må være en grundig prosess, der myndigheter, adopsjonsformidlere, domstoler osv. skal kunne kontrollere barnas bakgrunn. Her må det blant annet sikres at barnet er reelt foreldreløst eller av andre årsaker er overgitt til adopsjon.

Det tar tid å sikre at det ikke finnes bedre løsninger for barnet i opprinnelseslandet, kartlegge barnets helse og beslutte at det beste for barnet er å bli adoptert til utlandet. FNs barnekonvensjon sier tydelig i hvilken rekkefølge man skal forsøke å finne en god omsorgssituasjon for barnet (subsidaritetsprinsippet):

• Førsteprioritet er å forsøke å la barnet få vokse opp i sin nære biologiske familie.
• Dersom dette ikke er mulig, er alternativet å la barnet få bli i storfamilien.
• Dersom det heller ikke finnes løsninger i barnets storfamilie, er alternativet en ny familie, dvs. adopsjon. Primært forsøker man å finne en familie i barnets opprinnelsesland (innenlandsadopsjon).
• Dersom dette ikke er mulig, skal man forsøke å finne en familie i et nytt land (utenlandsadopsjon).
• Å la barnet vokse opp på institusjon er siste alternativ.

Verdens Barn mener at norske myndigheter kan gjøre mer for å sikre at flere barn som trenger det får et nytt hjem i Norge. Vi må ikke minst jobbe for å hindre adopsjoner som er i strid med internasjonale regler.

Styrke opprinnelseslandene
Norge bør først og fremst bistå opprinnelseslandene med å utvikle gode rutiner for gjennomføring av adopsjon etter etiske prinsipper, og gjøre dem i stand til å motstå utilbørlig press fra sterke organisasjoner og nasjoner som ønsker å gjennomføre adopsjon basert på en dårligere etisk standard.

Bistå adopsjonsforeningene
Myndighetene bør også i større grad bistå organisasjonene slik at disse kan ivareta oppgaven med å etablere nye samarbeidsland. Blant annet bør de norske ambassadene i langt større grad kunne bistå når det gjelder den første fasen med å bli kjent med lovgivning og prosessene i landet.

Øke oppslutningen om internasjonale spilleregler
Samtidig bør Norge tilstrebe å få flere land til å arbeide etter prinsippene i Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon.

Verdens Barn ble stiftet for over 50 år siden, og har i mer enn 40 år jobbet med internasjonal adopsjon. Norske organisasjoner og norske myndigheter har en svært høy status i det internasjonale arbeidet med å sikre at adopsjoner skjer på en forsvarlig måte. Det er en grunn til at når opprinnelseslandene skal gjøre endringer i sin lovgivning, kontakter de ofte nettopp Norge for å lære av et av de land som har størt kompetanse på nettopp adopsjonsfeltet.

Debatten om emnet på Dagsnytt 18 fredag 27. august kan du se her .