Formålet med adopsjon er i første rekke å gi et godt og varig hjem til et barn som de biologiske foreldrene ikke kan ta hånd om. Adopsjon er ingen ny idé. Det har vært praktisert i århundrer. Adopsjon gir et barn en ny familie for all fremtid. For adoptivforeldre betyr adopsjon å bli i familie med et barn som er født av andre biologiske foreldre.

Det er en rekke etiske og juridiske sider knyttet til adopsjon. Når det gjelder regelverket, kan man ved utenlandsadopsjon ikke se på det norske regelverket isolert. Man må følge lover og regler også i barnets opprinnelsesland. I tillegg gir internasjonale lover viktige regler og føringer for adopsjonsfeltet, som norske myndigheter må rette seg etter.

Barnets beste er et grunnleggende prinsipp både i norsk og internasjonal lovgivning, og legges til grunn for vurderingen av adoptivsøkere. Hensynet til barnets beste er det eneste hensynet som kan tillegges vekt. Prinsippet om barnets beste er tatt inn i adopsjonsloven, som angir at adopsjonsbevilling bare skal gis når det antas at adopsjon vil bli til gang for barnet. Ansvaret for godkjenning av adoptivsøkere er underlagt norske myndigheter. Les mer om adopsjonsprosessen her.

Det blir årlig adoptert ca. 400-600 barn fra utlandet til familier i Norge. For hvert av disse barna og for hver familie er adopsjonen en stor begivenhet og begynnelsen til noe livsvarig.